Selv etter tre uker i India, får jeg fortsatt små kultursjokk. Den hellige elva Ganges er både blant det vakreste og værste jeg har opplevd foreløbig. Elven er sterkt infisert, og vi ble alle frarådet å bade i den. De lokale derimot tok både morrabadet, klesvasken og helgevasken i vannet. Forurensning hadde lagt en konstant dis over byen, slik at du aldri fikk sett himmelen. Men det værste var luktene. En intens mur av fuktig søppel var det første som møtte meg da jeg kom av toget. Lukten borret seg inn i nesen, og ble værende der under hele oppholdet. Etter hvert gikk det opp for meg at lukten kom av de flere hundre begravelsessermoniene som ble holdt hver kveld.
Etter tre uker i India i 45 grader var jeg veldig sliten på dette tidspunktet, og det var nok mye av grunnen til at det var så tøft for meg. Varanasi var siste stopp før jeg skulle tilbake til Delhi, og deretter fly ut av landet.
Etter tre uker i India i 45 grader var jeg veldig sliten på dette tidspunktet, og det var nok mye av grunnen til at det var så tøft for meg. Varanasi var siste stopp før jeg skulle tilbake til Delhi, og deretter fly ut av landet.
Even after three weeks in India, the culture shocks me. Visiting the holy river Ganges in Varanasi is both the worst and the best experience I have from India. The heat, the smells, and all the dead bodies made me a bit uncomfortable- but the smiling people, the good food, and the colorful streets made up for it all.